Som nygift og innflyttet i egen leilighet i 1968 var jeg klar for å utfolde meg. Med musikk! Med gitar og Wildenveys samlede hjemmefra ble mine første komposisjoner til. Etterhvert ble det også andre visediktere. Det gikk noen få år før jeg skjønte at tekstene ... ja de skulle jeg skrive selv.
«Sangen om høsten»
Vi skulle gifte oss, Janne og jeg, og flytte i leilighet med
tom bokhylle. Mor kom med Wildenveys Samlede, tre
bind. Det var mye sang og musikk i huset. Far spilte
piano og var et råskinn på gitar. Jeg klunket etter beste
evne og sang Evert Taube for min mor mens hun lagde
middag. Mor åpnet vinduet, det samme gjorde naboene.
Wildenvey vekket meg; han var allsidig og morsom og
seriøs, som i denne teksten. | Note | mp3
«Blotgilde»
I Wildenvey-tiden var jeg aktiv i BUL. Jeg var korsanger
og visesanger. Jeg ble også hentet inn som skriver av
stoff for en jubileumsrevy i Teaterlaget. Vi fikk hjelp fra
Det norske teater ved Asbjørn Toms, mannen bak
«Trost i taklampa». Snart var jeg ikke bare skriver,
men også skuespiller. Revyen ble svære greier, og endte
i beste sendetid i NRK. Jeg hadde skrevet sketchen. Og
hadde hovedrollen. Som om ikke det var nok skrev jeg
en historisk bok om Mannskoret i BUL. På nynorsk!
Og jeg tonesatte Wildenveys «Blotgilde»... | Note | mp3
«En regel»
Enten vi liker det eller ikke: Vi har alle regler å forholde
oss til. Wildenvey gir oss et eksempel på eksemplarisk
oppfølging med denne visen. | Note | mp3
«Koral»
Min tone har et sakralt preg: «Nu bruser det inn med
en mild koral...» og den fikk plass i spelet «Synnøve
og Kongebrevet». | Note | mp3
«Brev»
Diktet «Brev» fikk ingen komplett tone, det ble bare
en melodisk-rytmisk knekk i mitt hode. En evighet
senere krøp samme knekken fram igjen og ble et
danseopptrinn i spelet «Synnøve og Kongebrevet».