Som ny eidar i 2012 kom eg over to bøker av Ove Eide og Finn Egil Eide, eit vell av segn og eventyr. Dei vitna om eit lokalmiljø med forteljartradisjonar. Fullt så enkelt var det nok ikkje i praksis, men gleda over bøkene held seg. Eg skjønar at gamle hendingar og tradisjonar opptar meg godt over gjennomsnitt. Eide & Eide har gitt meg tillating til å gjere eigne versjonar av deira originalstoff.
Segn frå Luster: MARMÆLENOrdet er gresk og betyr brev. Uttrykket har bibelsk opphav. Breva i Det nye testamentet kallas epistlar, og personane som skreiv dei apostlar. I Noreg hadde vi på 1700-talet Ludvig Holberg. Han skreiv 539 større eller mindre epistlar i sine siste leveår. I våre dagar er det kome ein paperback med dei viktigaste, og der framgår det at han ikkje likte å kaste bort tida med å skrive personlege brev. Derimot skreiv han gjerne kunstbrev, altså epistler med ulike emner til offentligheten.
Og så kom frifanten Nils Kjær (1870-1924). Han fekk allereie i sin levetid tilnamnet «Gullpennen» som epistelskribent. Og eg må innrømme, han var virtuos.
Epistlar er ting som skjer, eller har skjedd. Ting av minneverdig eller mimreverdig karakter. Bilete eller teikning, visuelle språk-blomar, kan gjerne knyttast til innhaldet. Eg fer rundt i lendet på sykkel med hang til å reflektere lokalt og globalt. Eg har alltid med notisbok og skrivereiskap i brystlomma. Er i kjømda!
er et nytt ord sammensatt av to gamle og velbrukte,
trender + tendenser. Et spisset ord for alt det utfordrende
som skjer i egen samtid, både lokalt og globalt.
----------------------------